søndag 11. januar 2015

Ferdig med boka!

Hei, da var jeg endelig ferdig med boken!
Sist jeg skrev hadde Amal blitt plassert på barnehjemmet i Jerusalem. Noen år senere fikk hun et stipend i USA. Hun bestemmte seg for å reise, og startet livet på nytt i et ukjent land, hvor hun ikke kjente noen. Amal studerer og har mange venner i USA, men føler seg tom innvending. Hun savner Palestina, folket og føler ikke at hun passer inn i USA. Hennes bror Yousef blir redningen. Han kontakter henne etter mange år i stillhet. Broren forteller at han har bosatt seg i Libanon. Her bor han i en flyktningleir, sammen med sin kone som venter barn. Amal bestemmer seg for å reise tilbake til Midtøsten. Mer skal jeg ikke avsløre i tilfelle noen av dere ønsker å lese boken.

Selv synes jeg at dette var en veldig god bok, i tillegg til å ha en interessant historie var boken veldig lærerik. Som dere sikkert skjønner er det mye handling i denne boken. Det var også mange personer som ble introdusert gjennom historien. Selv synes jeg at det gjorde det litt vanskelig å holde oversikten over aller personene og alt som hadde skjedd gjennom boka. En annen ting jeg ikke likte så godt med boka var at den ga et veldig ensidig bilde av konflikten. Midtøsten-konflikten er en av de mest kompliserte og lengste konfliktene i historien. Derfor så jeg for meg boken kom til å få fram flere sider av denne saken, noe den ikke gjorde. Men alt i alt synes jeg dette var en god bok. Hvis du liker historiske romaner og er interessert i å lære litt mer om Midtøsten-konflikten kan dette være en god bok for deg.





Halvveis i boka!


Hei, nå er jeg halvveis i boka og har mye spennende å fortelle om. som nevnt i forrige innlegg måtte familien flykte fra hjemmet sitt etter okkupasjonen av Palestina i 1948. Etter å ha mistet alt, hjemmene deres, folk som sto dem nært og ikke minst deres yngste sønn, blir de tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Syv år senere, i 1955, blir Amal født. Hun er en sta og nysgjerrig jente, men livet i flyktningleiren fører til at hun får en dårlig oppvekst, preget av krig, fattigdom og sorg. Moren hennes, Dalia blir dypt deprimert etter alle tapene hun har måttet gjennomgå, og datteren opplever et savn, etter en tilstedeværende og kjærlig mor. Derfor blir hun mer opptatt av sin far, som blir henes forbilde.

Vi spoler framover, og befinner oss i 1967 rett etter Seksdagerskrigen. Broren, Yousef er blitt medlem av den palestinske motstandsbevegelsen (PLO). Faren kom aldri tilbake etter krigen og blir antatt død. Amal blir igjen i Jenin og må som 13 åring ta seg av sin moren, som nå er blitt dement, hun dør ikke lenge etter. Amal sine gjenlevende tanter og onkler bestemmer seg for at det beste for den foreldreløse jenta er et barnehjem i Jerusalem. Hvor hun kan få en utdanning og en sjanse til et bedre liv. Boken er blitt veldig spennende og jeg gleder meg til å finne ut av hva som skjer videre.