Hei, nå er jeg halvveis i boka og har mye spennende å fortelle om. som nevnt i forrige innlegg måtte familien flykte fra hjemmet sitt etter okkupasjonen av Palestina i 1948. Etter å ha mistet alt, hjemmene deres, folk som sto dem nært og ikke minst deres yngste sønn, blir de tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Syv år senere, i 1955, blir Amal født. Hun er en sta og nysgjerrig jente, men livet i flyktningleiren fører til at hun får en dårlig oppvekst, preget av krig, fattigdom og sorg. Moren hennes, Dalia blir dypt deprimert etter alle tapene hun har måttet gjennomgå, og datteren opplever et savn, etter en tilstedeværende og kjærlig mor. Derfor blir hun mer opptatt av sin far, som blir henes forbilde.
Vi spoler framover, og befinner oss i 1967 rett etter Seksdagerskrigen. Broren, Yousef er blitt medlem av den palestinske motstandsbevegelsen (PLO). Faren kom aldri tilbake etter krigen og blir antatt død. Amal blir igjen i Jenin og må som 13 åring ta seg av sin moren, som nå er blitt dement, hun dør ikke lenge etter. Amal sine gjenlevende tanter og onkler bestemmer seg for at det beste for den foreldreløse jenta er et barnehjem i Jerusalem. Hvor hun kan få en utdanning og en sjanse til et bedre liv. Boken er blitt veldig spennende og jeg gleder meg til å finne ut av hva som skjer videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar